Fidele er friskmeldt, men mye arbeid fremover.

Dagen etter operasjonen

[one_half]

Fidele ble operert i sitt venstre forben i august 2012. Etter et fall hadde det løsnet en benbit på 2,5 mm fra hennes håndledd, i den satt det et ligament fast som var viktig for hennes stabilitet . Etter en vanskelig operasjon fikk de fatt i benbiten og fikk festet det på plass igjen den ble festet på plass med en splint og en liten vaier som holdt det på plass. Første uka etter operasjonen gikk bra, og hennes første bandasjebytte så veldig bra ut, men etter to uker så begynte det å bli vanskelig.Pinnen som holdt bensplinten var på vei ut og irriterrte såret så det ble betent. Ting begynte å bli veldig vanskelig, med bandasjebytte tre ganger i uka. Fidele måtte bedøves for hver gang bandasjen ble byttet.[/one_half][one_half_last]

dagen etter operasjonen

[/one_half_last]Det var veldig viktig og holde henne så mye som mulig i ro….. ikke lett med en liten valp som vil leke å ha det gøy. Jeg måtte finne masse ting for å holde henne i aktivitet på en rolig måte. Begynte med klikker trening med noen øvelser, men det gikk ikke, for hun ble hoppende glad hver gang jeg kom med klikker.

Boksen

 Vi hadde laget en binge hun kunne være i, men klarte fortsatt ikke holde henne i ro, hun hoppet og var glad hele tiden. Problemet var jo pinnen som måtte holdes på plass. Til slutt måtte jeg sette tak på bingen så hun ikke kunne hoppe og madrass på gulvet så det var mykt. Alt for å unngå så mye som mulig friksjon i hennes ben. Vi slet veldig i den tiden. Hun hadde masse tyggeben og ting hun kunne tygge på, frosne margben med Norwegian polar holdt henne aktiv en stund. Måtte gi henne mindre mat for å veie opp alle hennes tygge ting. Hun begynte å bli litt tykk på slutten, men allt for å holde henne i ro. Var veldig viktig at pinnen satt på plass i minst fire uker , gjerne seks uker. Var livende redd for at det ikke skulle gå, alternativet da var å operere inn syntetisk ligament , eller stive av hennes ben. Var mye engstelse og så forferdelig trist å se en liten valp ikke kunne leke å ha det gøy…. ble mye tårer den tiden. Kan si det sånn at det ble mange timer i boksen sammen med Fidele, med mye kos.

Sammen i boksen

I slutten av september ble hennes pinne og vajer tatt ut. Det var ikke noe pent syn hennes ben. Spinkelt og helt uten muskler. Startet opptrening med lufteturer i bånd i hagen, fem minutter ved hver lufting. Hun ble løftet ut av boksen og løftet inn igjen. Økte gradvis på. Begynte også to ganger i uken med water walker (vanntredemølle). Etter ti timer i den så trener vi nå en gang i uken svømmetrening i basseng. En helt super trening for Fidele. I dag(januar) går vi ca en times tur pr dag, hvor hun kan få være løs det meste av tiden. Fortsatt tar vi det pent og jobber gradvis med oppbygging av benet. Var en gledens dag hos dyrlegen i dag (9/1-13) da han sa at han ikke ville se oss igjen. Han syns benet har blitt veldig bra, og at hun nå er friskmeldt.

[two_third]Fidele.Vinter[/two_third][one_third_last]Fidele.Vinter[/one_third_last]

Mai 2013. Fidèle ble friskmeldt i januar 2013 , men vi fortsetter å jobbe på for å få henne så bra som over hodet mulig. Hun ble jo operert i august, og fra slutten av september til frem mot juletider måtte vi jobbe opp benet så forsiktig som mulig. Gradvis små korte turer i bånd. Rett før jul fikk hun gå løs for første gang på nesten 6 mnd. Har hatt svømmetimer ca 14 timer og fortsetter med det frem mot sommeren.

bytrening. 1bytrening.2Følgene av hennes skade ligger nå mye i feilbelastninger og dårlig sosialisering som vi nå merker mye til. Pga hennes skade kunne vi ikke farte rundt og sosialisere Fidèle. Hun er i dag veldig redd andre hunder, ellers så er ho veldig glad i folk og bryr seg ikke mye om ting som skjer rundt henne. Vi trener ukentlig med treff med andre hunder, og merker gradvis bedring.

 

 

Vi går også i dag til kiropraktor. Fidèle går mye passgang og liker ikke å bli klappet over ryggen. Det viser seg at hun har låsninger i nakke og rygg. Så vi jobber på for å få løsnet på dette. Så i mål er vi ennå ikke….hvis vi noen gang kommer dit. Men viktigste av allt er å gjøre det beste man kan, og håpe på at ting blir bra etter hvert. Fidèle har det ellers veldig bra og koser seg med sine hundevenner og familie her hjemme 🙂

Holder siden oppdatert .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *