En Pyreneisk gjeterhund er en hund full av energi og livsglede. Det er en veldig aktiv og alert hund, ingenting går den forbi og den vil gjerne ha kontroll på omgivelsene. Den er veldig rask i reaksjonene, stadig klar til å reagere på det minste, tanke og handling er som ett. Historisk sett er den uslitelig, selvstendig arbeider som har et stort behov for å jobbe og kjenne seg brukelig. De er veldig lettlærte, og har en sterk flokkfølelse, men samtidig veldig egenrådig og initativrik. En pyreneisk gjeterhund ligger stadig hakket føre, så det lønner seg for eier og følge med i svingene.
Rasen er veldig spesiell og unik i sin karakter. Det var ikke lenge siden rasen ble hentet ned fra de pyreneiske fjellene hvilket innebar at den har mye igjen av det utpregete instinktet som krevdes ved det liv de levde. Det er viktig å huske på at det er en rase som er fremragende til å klare veldig tøffe forhold, og den er avlet for å gjete å vokte tjuefire timer i døgnet.
En pyreneisk gjeterhund kan være en mistenksom hund og kan anse at de mennesker (også andre hunder) som ikke er i dens flokk som overflødige. Hvilket innebærer at de kan være reserverte, visse rygger for kontakt og kan bjeffe på den som prøver å få kontakt med den, andre overser fremmede helt. Men der er også mange som er relativt åpen mot fremmede og dessuten er en korthårstypen (face rase) generellt mer åpen enn langhårstypen (poil long).
På grunn av mistenksomheten hos rasen, hvilket dessuten er krydret med en rejalt vaktinstinkt, krevs det at man som en eier av pyreneisk gjeterhund legger ned mye tid på sosial og miljøtrening av sin valp. Det gjelder også at man setter tydelige og konsekvente regler får hva hunden får lov til og ikke lov til. Firer man på reglene, er den listige lille gjeteren ikke sen om å utnytte.
Som mange andre gjeterhunder, så er det også litt stressnivå hos den pyreneiske gjeterhunden. Korthårstypen (face rase) virker roligere og mer stabil enn langhårstypen ( poil long). Ved aktivt å trene avslapping med valpen og unghunden, får man en roligere og tryggere hund som voksen. Det er også viktig å lære sin hund å slappe av ute blant folk og på konkurranse plasser helt fra starten av, så de lærer at de ikke behover å ha kontroll på allt. En pyreneisk gjeterhund kan mange ganger oppfattes som nervøs av folk som ikke kjenner rasen, men sånn er det ikke. De er framavlet for å stadig ha full kontroll på sine omgivelser, stadig være klar til å reagere på minste ting og være veldig kvikke i sine reaksjoner. Liker man ikke en sånn type hund, så skal man finne en annen rase.
Jaktlysten er vanligvis ikke stor og det tilsammen med den sterke flokkmentaliteten så bruker det ikkeå være noen problem å ha en pyreneisk gjeterhund løs i skog og mark. Også gjenstandsinnterressen kan være lav, så det er bra å oppmuntre den egenskapen fra første stund. En korthårstype (face rase) har ofte større gjenstandsinnterresse enn sin langhårete bror.
En pyreneisk gjeterhund trenger normal aktivisering , gjør den ikke det så kan den fort finne på ting selv som ikke alltid eieren syns er så bra. Får den normal aktivisering, så har den heller ikke noe problem med å slappe av og ta det helt rolig. Hva folk driver med er helt uvesentlig, det er en alsidig hund. I agility blir rasen bare vanligere og vanligere, den viser seg også frem i lydighet. Spor og redningshunder finns det også. I utlandet finns det godkjente rednings og lavinehunder.
I og med at man i dag ofte ikke avler med gjeterinnstinktet i tankene begynner det desverre å bli svaker, også det kan være forskjell i linjene . I Frankrike finns det en test som heter CANT (Certificat d´aptitudes naturelles au troupeau) , men kun et fåtall hunder gjennomfører det.
Prizzi min første tispe besto denne testen i Frankrike, og var den første tispe i Norge med bestått test. Zera tok testen i Frankrike i 2011, hun bestod med meget bra score. Fly har meget bra gjeterlinjer bak seg, så vi har tanker om denne egenskapen i våres avls filosofi.