Om rasen

Home / Om rasen

 

LITT INFO OM RASEN.

Pyreneisk gjeterhund har trolig eksistert i de pyreneiske fjellene i uralderns tid. Det fortelles at pyreneiske gjeterhunden finns reprensetert i grotte malerier laget av Cro-Magnon- mennesker i Lascaux for 25.000 år siden.
Man holdt husdyr allerede for 9000 år siden, og med husdyrene så begynte man å utvikle gjeterhunder, både for å vokte buskapen og gjete dem.. Man kan påvise at geit og sauehold var så utviklet i Pyreneerne ved år 6000 f.kr at regionens økologi ble helt forandret på grund av nedbeiting. Hvis sau og geit var så utbredt så fanns det med største sansynlighet både gjete og vakthunder. Man har også funnet rester av små hunder i fossile fund fra Neoliticium ( yngre stenalder, 4200-1800 f.kr) i regionen. En teori er at disse hundene (canis palustris) er grunnlaget for den Pyreneiske gjeterhunden.
Pyrenèerhunden En annnen teori er at rasen, tilsammen med andre raggete gjeterhunder, har utvikles fra de gjeterhunder asiatiske gjeterfolk tok med seg når de for 3000 år siden innvandret til Europa. De hadde også med seg store gjeterhunder som ble brukt til vakt og forsvar mot rovdyr og andre trussler, i hovedsak mest om natten. Gjeterhundene var små, vanligvis pjuskete og mykpelset og hadde som formål at på dagtid gjete sauen og geitene. Vokterhunden som voktet på gjeterhundens side har vært den store hvite Pyrenèrhunden

Det er ikke mye informasjon om den pyreneiske gjeterhunden hvis du ser på skriving og malerier. Det er først og fremst på 1700-1800 tallet man har funnet bevis om rasens eksistens. Rundt 1769 publiserte greve Georges Lecler de Buffon en volym av Historie Naturelle som man finner et bilde av Fransk gjeterhund som er veldig lik en face rase.

Face Rase Det var først under den første verdenskrig at som den pyreneiske gjeterhunden viste seg frem utenfor de pyreneiske fjellene. De ble mye brukt av den Franske armeèn. 1914-1918 rekrutterte Thèodor Dretzen et antall gjeterhunden til armeèn, der de jobbet mye. Det ble sagt at den Franske gjeterhunden var den mest intelligente, raskeste og mest kapable av raser som brukes i krig. Gjeterhunden brukes som rapport, søk og redningshund og fulgte dessuten med vaktene på sine runder. Den lille gjeterhunden tjente også sitt land under den andre verdenskrig.

Mange gjeterhunder døde under tjeneste for sitt land, men fortsatt var det mange som jobbet på gårdene der krigen aldri nådde. Hydrefolket klarte seg bra under krigen og enkelte tjente mer penger da en under krigen pga smuglingen. Til og med her var gjeterhunden til stor hjelp da den bidro med å frakte buskap over grensen til Spania.
Fransk kennelklubb godkjente rasen, begge variantene i 1926. Rasestandarden ble skrevet på den tiden, og den har ikke blitt forandra mye siden da.

Den Pyreneiske gjeterhunden er ikke en homogen rase. Dette pga de ulike dalene i Pyreneerne som hadde alle sine egne typer. Syv typer av rasen er kjent og som har fått navn etter dalførene der de forekom : d´Arbazzie, d´Azun, de Bagneres, de Cauteres, du Labeda. de Lesponne og Saint Beat. Standarden ble skrevet med tanken på den typen man fant i d´Arbazzie, men fortsatt lever de andre typene videre og kan gi store overaskelser i avlen.Første verdenskrig

Stamboktavlen er fortsatt åpen, hvilket betyr at hunder uten registrerte foreldre kan bli innregistrert som Pyrénéisk gjeterhund. Dette pga at det fortsatt finnes uregistrerte gjeterhunder som enda er rasetypiske, og er å finne oppe i de Pyrénéiske fjellene. For å bli innregistrert kreves en exellent på Nationale d´elevagé. R.A.C.P`s spesialutstilling som er hver september i Pyrénéerne.

Contact Us

We're not around right now. But you can send us an email and we'll get back to you, asap.

Not readable? Change text. captcha txt

Start typing and press Enter to search